Sprekker i kjellergulv — innvirkning? — avhl. §§ 3-7 og 3-9 andre punktum. (FinKN 2017-322)
- Selskap
- Inter Hannover
- Beløp i tvisten
- 1 980 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-9
- Stikkord
- sprekker · kjellergulv · opplysningsplikt · reklamasjon · som den er
Hva saken handlet om
Saken gjaldt salg av en enebolig fra 1979, solgt som den er for 1.980.000 kroner. Etter overtakelsen fjernet kjøperen et tregulv i kjelleren og oppdaget omfattende sprekker i betonggulvet under. Kjøperen reklamerte rundt ni måneder etter overtakelsen og mente selgeren hadde holdt tilbake informasjon om sprekkene, og at dette utgjorde en vesentlig mangel etter avhendingsloven. Selgeren forklarte at det synlige betonggulvet, altså den delen som ikke var dekket av tregulv, faktisk hadde blitt vist og omtalt på visning. Selskapet mente kravet uansett var fremsatt for sent, men hovedspørsmålet nemnda tok stilling til var om det forelå en mangel som ga grunnlag for erstatning. Nemnda kom til at det ikke var en mangel i lovens forstand, og selskapet fikk medhold. Avgjørelsen viser at når en bolig selges som den er, må kjøperen akseptere en høyere risiko for skjulte forhold, og at synlige tegn på forhold som senere blir mer omfattende, ikke automatisk gir rett til erstatning. For vanlige forbrukere er lærdommen at det er viktig å undersøke boligen grundig før kjøp, spesielt forhold som er delvis synlige, og at det kan være avgjørende hva som faktisk ble kommunisert og observert på visningstidspunktet. Det illustrerer også betydningen av å dokumentere hva som ble sagt og vist under visningsprosessen.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig fra 1979 i Sør-Odal kommune ble solgt "som den er" for kr 1.980.000 ved kjøpekontrakt av 11.6.15. I forbindelse med fjerning av tregulv i kjeller, oppdaget kjøper at betonggulvet som lå under tregulvet hadde omfattende sprekkdannelser. Kjøper reklamerte ca. 9 måneder etter overtakelsen, og anførte at selger hadde tilbakeholdt opplysningen om sprekkene, og at forholdet utgjorde en vesentlig mangel. Selger forklarte å ha opplyst om sprekker i den delen av betonggulvet som var synlig på visning, da dette ikke var dekket av tregulv. Selskapet avviste kravet, og viste til at kjøper ble orientert om sprekkene på visning, og anførte at det uansett var reklamert for sent. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.