Setninger i fritidsbolig – avhl. §§ 3-7, 3-8, 3-9 andre punktum. (FinKN 2017-271)
- Selskap
- Protector
- Beløp i tvisten
- 1 350 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8, avhl. § 3-9
- Stikkord
- setningsskader · fritidsbolig · passivitet · reklamasjonsfrist · utbedringskostnad
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en fritidsbolig fra 1980 som ble solgt som den er for 1.350.000 kroner. I salgsoppgaven ble eiendommen beskrevet som godt vedlikeholdt. Året etter overtakelsen oppdaget kjøperen tegn til pågående setninger i hytta og reklamerte til forsikringsselskapet. Flere takstmenn ble involvert, og de kom etter hvert til enighet om at forholdet kunne utbedres ved å etablere randsoneisolasjon rundt ringmuren, til en kostnad på omtrent 37.000 kroner. Nesten to år senere fremmet kjøperen, gjennom advokat, kravet på nytt med henvisning til en ny takstrapport innhentet på egen hånd. Selskapet mente kravet var bortfalt på grunn av passivitet, og at det uansett ikke var grunnlag for mangelsansvar. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel etter avhendingsloven, og ga selskapet medhold. Saken viser at det er viktig for kjøpere å følge opp reklamasjoner og eventuelle krav innen rimelig tid. Lang tids passivitet etter at et forhold er avklart mellom partene, kan svekke muligheten for å få gjennomslag for kravet senere, selv om nye vurderinger skulle tilsi et annet resultat.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En fritidsbolig i Ringebu kommune oppført i 1980 ble solgt "som den er" for kr 1.350.000 og overtatt av kjøper 10.2.12. I salgsoppgaven ble det opplyst at eiendommen fremstod som godt vedlikeholdt. I 2013 oppdaget kjøper tegn til pågående setninger i hytta og reklamerte til selskapet. Det ble innhentet flere takstrapporter, før takstmennene til slutt ble enige om at forholdet burde forsøkes utbedret ved etablering av randsoneisolasjon på utsiden av ringmuren rundt hytta til en kostnad på ca. kr 37.000. Ca. 19 måneder senere sendte kjøper, via sin nye advokat, varsel til selskapet om opprettholdelse av kravet. Det ble i denne sammenheng vist til en ny takstrapport innhentet av kjøper selv. Selskapet avviste ansvar og anførte at kjøpers eventuelle krav hadde falt bort ved passivitet, samt at det uansett ikke forelå grunnlag for mangelsansvar etter avhendingslova. Nemnda kom til at det ikke forelå noen mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.