Utettheter i tak — takstmannsansvar? — avhl. §§ 3-7 og 3-8. (FinKN 2017-234)
- Selskap
- Inter Hannover
- Beløp i tvisten
- 2 220 000 kr
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 3-8
- Stikkord
- takstmann · tak · utetthet · boligsalgsrapport · opplysningsplikt
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig fra 1972 som ble solgt som den er for 2.220.000 kroner. I boligsalgsrapporten fikk tak og taktekking beste tilstandsgrad, og det var opplyst om nylig utført taktekking. Selgers egenerklæring omtalte tidligere utettheter og arbeid på taket, og fakturaer fra fagfolk lå ved salgsoppgaven. Etter overtakelsen oppdaget kjøper vannlekkasje fra taket over et soverom i tilbygget, og mente selger og takstmann hadde brutt opplysningsplikten. Selskapet mente boligsalgsrapporten var basert på ordinært undersøkelsesnivå, og at det ikke var vist at takstmannens vurdering var feil ut fra det mandatet han hadde. Nemnda fant at det ikke var dokumentert noen mangel etter avhendingsloven, og selskapet fikk medhold. Saken viser at en tilstandsrapport bygger på en befaring med et gitt undersøkelsesnivå, og at feil som oppstår senere ikke automatisk innebærer at rapporten var uriktig. For kjøpere er det viktig å være klar over at en tilstandsgrad ikke er en garanti, men en vurdering basert på det som var synlig og tilgjengelig ved besiktigelsen. Dokumentasjon om tidligere reparasjoner kan også være relevant for å vurdere om avvik var påregnelige.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Svelvik kommune oppført i 1972 ble solgt "som den er" for kr 2.220.000 ved kjøpekontrakt datert 29.6.16. I boligsalgsrapporten ble det bl.a. opplyst at det var lagt ny taktekking i 2016 på hovedbygget og at taket på sidedelen var fra 2014. Både takkonstruksjon og taktekking ble gitt TG 1. I selgers egenerklæring ble det opplyst om kjennskap til utettheter og arbeid på tak. Videre var to fakturaer fra fagfolk lagt ved salgsoppgaven. Kjøper reklamerte kort tid etter overtakelsen etter å ha avdekket vannlekkasje fra tak på soverom i tilbygget. Kjøper anførte at selger/takstmann hadde misligholdt sin opplysningsplikt, jf. avhl. §§ 3-7 og 3-8. Selskapet avviste kravet og anførte at beskrivelsen i boligsalgsrapporten var basert på undersøkelsesnivå 1 og at det ikke var dokumentert at takstmannens vurdering var uriktig ut fra mandatet. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.