Betydning av vikeplikt ved sammenstøt – bal. § 8 a) og c). (FinKN 2017-122)

Saken gjaldt en trafikkulykke i et veikryss der klager stod stille på høyre side i forhold til motparten. Motparten hadde vikeplikt, men partene var uenige om hva som skjedde i forkant av sammenstøtet. Motparten hevdet å ha sett at klager stod stille, bremset og deretter kjørt videre, mens klager mente motparten faktisk stoppet og at det var klager selv som kjørte ut i veien da sammenstøtet skjedde. Selskapet hadde løst saken ved å fordele ansvaret likt mellom partene, en vanlig løsning når hendelsesforløpet er uklart. Nemnda vurderte bevisene og kom til en annen konklusjon enn selskapet, nemlig at ansvaret for sammenstøtet fullt ut måtte plasseres hos motparten som hadde vikeplikt. Dette illustrerer at vikeplikt er et sentralt utgangspunkt ved vurdering av ansvar i trafikkulykker, og at den som har vikeplikt bærer hovedansvaret dersom det ikke er klare holdepunkter for at den andre parten har bidratt til situasjonen på en måte som endrer ansvarsfordelingen. For forbrukere viser saken at det kan være verdt å klage på en skjematisk delt ansvarsfordeling dersom man mener de faktiske forholdene tilsier et klart hovedansvar for den andre parten.