Manglende opplysninger om sluk i verditakst – takstansvar? – avhl. § 3-7. (FinKN 2017-103)
- Selskap
- Protector
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7
- Stikkord
- sluk · takstansvar · fuktskade · opplysningsplikt · verditakst
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en leilighet fra 1951 i Lillestrøm, solgt for 3,86 millioner kroner. Kort tid etter overtakelsen oppdaget kjøper vond lukt, og det ble avdekket fuktskader og manglende fuktsikring i forbindelse med sluk på badet. Ved salget var det opplyst at badet var pusset opp for cirka elleve år tidligere, men at røropplegg og sluk var eldre.
Kjøper mente at selgers takstmann skulle ha opplyst om risikoen ved det gamle sluket i verdi- og lånetaksten, og at unnlatelsen utgjorde en mangel etter avhendingsloven. Selskapet avviste kravet og viste til at en slik opplysningsplikt om sluk og tekniske detaljer lå utenfor mandatet til en takstmann som utfører verdi- og lånetakst, og at kjøper ikke hadde grunn til å forvente slike opplysninger fra denne typen takst. Nemnda var enig med selskapet og fant at det ikke forelå en mangel.
Saken viser at det er et vesentlig skille mellom en verdi- og lånetakst og en mer grundig tilstandsrapport eller boligsalgsrapport. En verdi- og lånetakst har et begrenset mandat og skal først og fremst fastslå markedsverdi, ikke gi en detaljert teknisk gjennomgang. Kjøpere bør derfor være bevisste på hvilken type takst som er utført, og eventuelt bestille en mer omfattende tilstandsrapport dersom de vil ha bedre informasjon om tekniske installasjoner som rør og sluk.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En leilighet i Lillestrøm oppført i 1951 ble solgt for kr 3,86 mill. i 2015, og kjøper oppdaget kort tid etter overtakelse en vond lukt. Det ble opplyst ved salget at badet var pusset opp for ca. 11 år siden, men at røropplegg og sluk var eldre. Kjøper avdekket fuktskader og manglende fuktsikring i forbindelse med sluk, og reklamerte til selskapet. Kjøper har anført at selgers takstmann i verdi- og lånetaksten skulle ha opplyst om risikoen ved et eldre sluk, og at manglende opplysning om dette utgjorde en mangel etter avhl. § 3-7. Selskapet avslo kravet, og viste blant annet til en slik opplysningsplikt lå utenfor mandatet til takstmann i en verdi- og lånetakst, og at kjøper ikke kunne forvente å få slike opplysninger. Nemnda kom til at det ikke forelå en mangel, og ga selskapet medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.