Tilbakeholdt opplysning om frost i vannrør – avhl. §§ 3-7 og 4-12 annet ledd. (FinKN 2017-049)
- Selskap
- Protector
- Lovhenvisninger
- avhl. § 3-7, avhl. § 4-12
- Stikkord
- vannrør · frost · opplysningsplikt · egenerklæring · mangel
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en enebolig i Kristiansand hvor selgeren i egenerklæringen hadde svart nei på spørsmål om kjennskap til feil ved vann og avløp. Etter overtakelsen oppdaget kjøperen at vannrør på badet frøs. Selgeren forklarte at han tidligere hadde opplevd frost i rørene og måtte sette inn en varmeovn for å tine dem opp, etter råd fra rørlegger. Selskapet avviste kravet og mente at ett enkelt tilfelle under svært kalde forhold ikke var noe selger var forpliktet til å opplyse om, og at forholdet uansett ikke hadde påvirket kjøpet. Selskapet mente også at det burde gjøres fradrag fordi badet var opplyst utført på dugnad. Nemnda var ikke enig og kom til at det forelå en mangel, siden selgeren kjente til et konkret problem med frost i rørene som han ikke opplyste om, uavhengig av værforholdene på det tidspunktet. Saken viser at selv enkeltstående, tilsynelatende mindre hendelser kan utløse opplysningsplikt dersom de sier noe vesentlig om eiendommens tilstand, og at selgere bør være grundige når de fyller ut egenerklæringer.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
En enebolig i Kristiansand kommune ble solgt "som den er" for kr 3.650.000 ved kjøpekontrakt av 16.2.15. Overtakelse fant sted den 11.5.15. Boligen var oppført i 1948/2011. Selger krysset av for "nei" på spørsmål i egenerklæringen om kjennskap til feil ved vann/avløp. Etter overtakelse oppdaget kjøper at vannrør på badet frøs. Selger forklarte at han ved ett tilfelle hadde opplevd at rørene frøs, og måtte sette inn en varmeovn på kott på bad for å tine opp rørene, etter råd fra rørlegger. Kjøper anførte opplysningssvikt på selgers hånd, jf. avhl. § 3-7. Selskapet avviste ansvar og viste til at selger kun ved ett tilfelle hadde opplevd frost i vannrørene. Det var svært kaldt på tidspunktet hvor selger opplevde frost, hvilket tilsa at forholdet ikke var noe selger pliktet å opplyse om. Selskapet anførte videre at innvirkningskriteriet uansett ikke var oppfylt. Subsidiært anførte selskapet at det måtte gjøres fradrag av 20 % som følge av opplysning i selgers egenerklæring om at arbeid på bad var utført ved dugnad. Nemnda kom til at det forelå mangel, og ga kjøper medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Dekker eierskifteforsikringen skjeggkre, pelsbiller og andre skadedyr i boligen?
- Hvor lenge etter overtakelse kan jeg reklamere på en skjult mangel i boligen?
- Kan jeg kreve prisavslag for skjult råteskade selgeren ikke visste om?
- Kan jeg kreve erstatning for ulovlig utleiedel jeg ikke fikk opplyst om ved boligkjøp?
- Selger opplyste om oppgraderingsbehov, men ikke hvor omfattende det var. Er dette en mangel?
Flere saker om samme tema
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Takstmannsansvar – feil ved ribordskonstruksjon på kneloft.
Saken gjaldt spørsmålet om en takstmann kunne holdes ansvarlig for ikke å ha oppdaget en konstruksjonsfeil i en bolig.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Defekt toalettlokk, sprekk i dusjkabinett mv. – 23 år gammelt bad – TG 2 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt et 23 år gammelt bad i en flermannsbolig, hvor tilstandsrapporten ga badet TG 2 med klare merknader om usikkerhet rundt restlevetid på …
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Vann- og råteskader – TG 2 og TG 3 – defekt garasjeport – kjøpers egenandel avhl. §§ 3-1, 3-2 og 3-7.
Saken gjaldt en eldre leilighet solgt med opplysninger i prospektet om både normal og lav standard.
- EierskifteforsikringMedhold til selskapet
Lekkasje fra vindu og våtrom – risikoopplysninger – TG 2 og TG 3 avhl. § 3-2.
Saken gjaldt en enebolig fra 1975 solgt for 1 725 000 kroner.
- EierskifteforsikringAvvist / ikke realitetsbehandlet
Flere forhold – omfattende råteskader – hevingskrav – avvisning – godkjenningsloven § 14.
Saken gjaldt en enebolig fra 1928 solgt for 752 500 kroner, markedsført som en eldre, sjarmerende bolig hvor vedlikehold måtte påregnes.