Bileier bestred skadeomfang etter parkeringskollisjon, tapte i nemnda

Saken gjaldt en kollisjon på en parkeringsplass der sikredes bil traff motpartens bil under rygging. Sikrede erkjente i ettertid at det hadde skjedd en lett berøring mellom bilene, men mente at skadene som Gjensidige hadde erstattet ikke kunne stamme fra dette sammenstøtet. Ifølge sikrede passet ikke skadeomfanget med det beskjedne hendelsesforløpet.

Gjensidige mente på sin side at det var tilstrekkelig sannsynliggjort at det var sikredes bil som hadde forårsaket skadene på motpartens kjøretøy. Selskapet bygget vurderingen på forklaringer fra begge parter, et vitne til hendelsen, og en takstrapport som beskrev skadeomfanget nærmere. Selskapet opprettholdt sin avgjørelse om ansvar selv etter at sikrede klaget.

Finansklagenemnda vurderte bevisene samlet og kom til samme konklusjon som selskapet. Nemnda fant det sannsynliggjort at det var sikredes bil som hadde påført motpartens bil de skadene som fremgikk av taksten. Dermed fikk Gjensidige medhold, mens sikrede ikke nådde frem med sin innsigelse.

Avgjørelsen illustrerer at det i ansvarssaker etter bilansvarsloven paragraf 8 er tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt for å fastslå ansvar. Forklaringer fra de involverte, kombinert med et uavhengig vitne og en fagkyndig takstrapport, kan samlet utgjøre et solid bevisbilde selv uten teknisk bevisopptak av selve skademekanismen.

For andre bileiere viser saken at selv en tilsynelatende liten kollisjon, som en lett berøring under rygging, kan medføre erstatningsansvar for skader som i ettertid virker uforholdsmessig store. Dersom skadene kan knyttes til hendelsen gjennom vitneforklaringer og dokumentasjon, vil innsigelser om at skadeomfanget ikke stemmer med hendelsesforløpet ofte ikke føre frem.

Les hele avgjørelsen fra Finansklagenemnda.