Påkjørsel – holdeplass – oppreisningserstatning – grovt uaktsomt – Bal. § 4 – skl. § 3-5.

Saken gjaldt krav om oppreisningserstatning etter at en fotgjenger ble truffet av bakparten på en buss da bussen svingte ut fra en holdeplass. Skadelidte fikk muskulære og psykiske plager og ble sykemeldt i noen dager. Bussjåføren forklarte at han ikke så skadelidte i speilene før han svingte ut, og at han holdt lav fart. Foretaket avslo kravet om oppreisning fordi det ikke forelå grov uaktsomhet hos sjåføren, som er et vilkår for slik erstatning etter bilansvarsloven og skadeserstatningsloven. Nemnda vurderte om sjåføren hadde sett eller burde ha sett skadelidte, og pekte på at det var usikkert om han faktisk hadde oppdaget personene ved holdeplassen, enten fordi de var i blindsonen eller fordi oppmerksomheten var feil fordelt. Etter en samlet vurdering, der uavhengige vitners forklaringer ble tillagt vekt, fant nemnda at det ikke var sannsynliggjort at sjåføren hadde handlet grovt uaktsomt. Foretaket fikk dermed medhold i at oppreisningserstatning ikke skulle utbetales. Saken viser at terskelen for grov uaktsomhet er høy, og at vanlig uoppmerksomhet i trafikken normalt ikke er nok til å utløse oppreisningserstatning.