Kollektiv uføredekning – karens – depresjon og angst – fal. § 19-10. (FinKN 2026-483)

Saken gjaldt en kollektiv uføredekning der forsikrede ble innmeldt i ordningen i 2020, til tross for at hen allerede var plaget av depresjon og angst. Disse psykiske plagene vedvarte etter innmeldingen, og forsikrede ble arbeidsufør drøyt ett år senere. Selskapet avslo kravet med henvisning til en karensbestemmelse i forsikringsbeviset, som innebar at forhold man var kjent med før innmeldingen ikke gir rett til utbetaling dersom de senere fører til arbeidsuførhet. Forsikrede mente uførheten i det minste delvis skyldtes andre forhold. Nemnda vurderte den medisinske dokumentasjonen og fant at de psykiske plagene som forelå før innmeldingen var de samme som senere førte til arbeidsuførheten. Det ble ikke sannsynliggjort at minst 20 prosent av uførheten skyldtes andre årsaker enn de kjente psykiske plagene. Nemnda ga derfor selskapet medhold i avslaget. Saken illustrerer betydningen av karensbestemmelser i kollektive forsikringsordninger, som ofte innebærer at sykdom eller symptomer man var klar over ved innmelding, kan avskjære rett til erstatning dersom samme tilstand senere fører til uførhet. For forsikrede er det viktig å være klar over at det er den forsikredes ansvar å sannsynliggjøre at uførheten i vesentlig grad skyldes andre, nyoppståtte forhold.