Vannskade på elektrisk drivenhet – plutselig ytre påvirkning? (FinKN 2026-297)

Saken gjaldt en bil som fikk funksjonshavari etter at det ble oppdaget vann i motorområdet. Sikrede krevde dekning under kaskoforsikringen fordi han mente skaden skyldtes plutselig ytre påvirkning, som kraftig nedbør. Forsikringsselskapet avslo kravet fordi det ikke var sannsynliggjort at motoren hadde vært utsatt for store vannmengder på en gang. Verkstedet avdekket at en pusteslange var feilmontert og hadde gnisset mot drivakselen over tid, noe som til slutt skapte en åpning der vann kunne trenge inn og forårsake kortslutning i den elektriske drivenheten. Foretakets takstmann mente derfor at skaden hadde utviklet seg gradvis som følge av slitasje og feilmontering, ikke som en brå og plutselig hendelse. Nemnda var enig i dette og konkluderte med at sikrede ikke hadde sannsynliggjort at vanninntrengningen skjedde plutselig, slik vilkårene for kaskodekning krevde. Saken illustrerer at det ikke er nok å vise til at en skade til slutt inntraff brått dersom den underliggende årsaken er en gradvis utvikling over tid. For forsikringstakere er lærdommen at man må kunne dokumentere en konkret og plutselig hendelse for å få dekning under vilkår som krever nettopp dette, og at tekniske vurderinger fra fagfolk ofte blir avgjørende i slike bevisspørsmål.