Uføredekninger – minst 50 % ufør - daglig leder – eneaksjonær - avvist. (FinKN 2026-168)
- Selskap
- Fremtind
- Stikkord
- uføredekning · eneaksjonær · bevisvurdering · avvisning
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en uføredekning for en kvinne som var daglig leder og eneaksjonær i eget selskap, og som mottok både lønn og utbytte fra virksomheten. Hun opplyste i 2020 om økende smerter etter et skiuhell i 2017. Skattedokumenter viste i ettertid endringer i fordelingen mellom lønn og utbytte. Nav avslo først søknad om uføretrygd og stanset arbeidsavklaringspenger, men innvilget senere 100 prosent uføretrygd med tilbakevirkende uføretidspunkt til 2020. Forsikringsselskapet mente hun ikke hadde sannsynliggjort minst 50 prosent uførhet, og lot ytelsene falle bort. Spørsmålet for nemnda var om hun hadde sannsynliggjort riktig uføregrad. Nemnda kom til at saken reiste bevisspørsmål som ikke egnet seg for den skriftlige saksbehandlingen nemnda bygger på, og saken ble avvist uten realitetsbehandling. For forbrukere viser saken at kombinasjonen av lønn og utbytte i eget selskap kan gjøre det vanskelig å dokumentere inntektstap og uføregrad tilstrekkelig klart for en klagenemnd, slik at slike saker i praksis må avgjøres av domstolene.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede var omfattet av en uføredekning. Hun var daglig leder og eneaksjonær i en virksomhet, og fikk utbetalt både lønn og utbytte. I skademelding av 2020 opplyste forsikrede foretaket om økende smerter etter fall på ski i 2017. I etterfølgende skattedokumenter var forsikrede oppført med lavere inntekt og høyere utbytte. Nav avslo søknad om uføretrygd og stanset arbeidsavklaringspenger i 2023. Kort tid etter besluttet foretaket at forsikredes uføreytelser falt bort under henvisning til at hun ikke var minst 50 % ufør. Nav innvilget i 2024 100 % uføretrygd med uføretidspunkt fra januar 2020. Saken reiste spørsmål om forsikrede hadde sannsynliggjort at hun var minst 50 % ufør. Nemnda bemerket at saken reiste bevismessige spørsmål som ikke egnet seg for nemndas rent skriftlige saksbehandling. Nemnda avviste saken.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.