Promillekjøring – årsakssammenheng? – tilstrekkelig varsling? – fal. §§ 4-9 og 4-14. (FinKN 2026-129)

Saksforhold

Sikredes bil fikk skader etter utforkjøring i et kryss. Politiet kom til stedet, og det ble konstatert at sikrede hadde kjørt med promille, noe sikrede også erkjente. Sikrede meldte omgående skaden til foretaket. Foretaket innhentet politidokumentene og mottok disse etter noen dager. Foretaket orienterte da sikrede om at det ikke dekket skader når sikrede hadde kjørt i påvirket tilstand. Videre orienterte foretaket om at det ventet på blodprøveresultatene fra politietterforskningen. Etter noen uker klaget sikrede idet sikrede mente det ikke var årsakssammenheng, og at avkortningen var satt for høyt. Ved svar gjentok foretaket at det ikke dekket skader ved ruskjøring, men orienterte om at endelig standpunkt ville tas når det hadde fått blodprøveresultatene. Drøye to måneder etter skaden sendte sikrede ny formell klage. Vedlagt klagen var domfellelse for promillekjøringen, som konstaterte en alkoholpromille i blodet på 1,1. Foretaket sendte klagesvar ca. tre måneder etter skaden. Brevet inneholdt endelig avslag på sikredes krav, og foretaket viste til objektivt unntak for ansvar når sikrede hadde skadet bilen i påvirket tilstand, og gjorde henvisning til forsikringsvilkårene og fal. § 4-9 fjerde ledd. Sikrede klaget saken inn for Finansklagenemnda og anførte manglende årsakssammenheng mellom ulykken og promillen. Sikrede fremholdt blant annet at det var svært glatt på ulykkesstedet og mange tilsvarende utkjøringer i området disse dagen. Subsidiært ble det anført at avkortningen ville virke urimelig med hensyn til sikredes livsforhold, og atter subsidiært at avkortningen var for høy. Foretaket opprettholdt at det kunne holdes ansvarsfri på grunn av den objektive ansvarsbegrensningen ved ruskjøring. Nemndas flertall kom til at foretaket hadde overholdt reklamasjonsfristen i fal. § 4-14, da foretaket hadde en legitim grunn til å avvente avklaring av promillegraden. Flertallet kom videre til at foretaket var uten ansvar for skadene på bilen etter fal. § 4-9 fjerde ledd, da det måtte anses å være årsakssammenheng mellom utforkjøringen og promillekjøringen. Flertallet fant ikke grunnlag for at sikrede hadde krav på delvis erstatning.