Avliving – hest – halthet – dyrevernmessige årsaker.

Saken gjaldt en hest som ble forsikret ved kjøp, og som kort tid etter utviklet flere helseproblemer, blant annet spatt, halthet, hovproblemer og nedsatt matlyst. Til tross for omfattende veterinærbehandling ble hesten stadig dårligere, og den ble til slutt avlivet av dyrevelferdshensyn etter anbefaling fra veterinær. Eieren krevde dekning for veterinærutgifter knyttet til haltheten og dødsfallserstatning fra forsikringen. Selskapet avviste kravet fordi det ikke ble ansett omfattet av forsikringsvilkårene. Nemnda var enig med selskapet. Den la vekt på at det ikke var sannsynliggjort at haltheten og de øvrige plagene hesten ble behandlet for, falt inn under de spesifikke vilkårene som ga rett til erstatning. Videre var det ikke dokumentert at avlivningen skyldtes en skade eller diagnose som var dekket av forsikringen. Saken viser at det ved dyreforsikring stilles krav til at den konkrete diagnosen eller skaden som førte til behandling eller avlivning faktisk må være omfattet av vilkårene, og at det er forsikringstaker som må sannsynliggjøre denne sammenhengen for å få medhold i et krav.