Gebyr for uforsikret kjøretøy – reell eier – ID-tyveri – disp.

Saken gjaldt gebyr for manglende forsikring på et kjøretøy som ble registrert stjålet kort tid etter at forsikringen opphørte grunnet manglende betaling. Klager hevdet at han var utsatt for identitetstyveri, og at en annen person hadde tatt opp lån og kjøpt samt forsikret kjøretøyet i klagers navn ved hjelp av hans BankID, uten at klager selv var den reelle eieren. Trafikkforsikringsforeningen mente de måtte legge opplysningene i Kjøretøysregisteret til grunn med mindre klager kunne sannsynliggjøre noe annet, og at klager ikke hadde lagt frem tilstrekkelig dokumentasjon for påstanden om identitetstyveri. Nemnda foretok en samlet bevisvurdering og kom til at klager ikke hadde sannsynliggjort at han ikke var reell eier av kjøretøyet. Det var derfor heller ikke grunnlag for å gi hel eller delvis dispensasjon fra gebyret. Saken viser at registrering i Kjøretøysregisteret har stor bevismessig betydning, og at den som hevder å være offer for identitetstyveri må fremlegge konkret dokumentasjon, for eksempel politianmeldelse eller annen støtte for påstanden, for å kunne bli hørt med at man ikke er reell eier og dermed ikke ansvarlig for forsikringsplikten.