Uføredekning – ny lovgivning – endring av forsikringsavtale – fortsettelsesforsikring – fal. § 19-7. (FinKN 2025-461)

Saksforhold

Forsikrede ble i 2014 meldt inn i arbeidsgivers kollektive dekninger. I avgjørelse 2024-257 kom nemnda til at forsikringstilfellet inntraff etter 1.1.16. Dette medførte at forsikrede ikke hadde rett til uførepensjon etter avtale som gjaldt frem til 1.1.16, men heller etter endret avtale som gjaldt fra 1.1.16. Forsikrede krevde erstatning som følge av at foretaket ikke hadde tilbudt fortsettelsesforsikring ved endring av avtalen 1.1.16. Foretaket avslo med henvisning til at det ikke var forpliktet til å tilby fortsettelsesforsikring fordi det ikke ble fjernet noen dekning, den ble kun endret i henhold til ny lovgivning. Saken reiste spørsmål om foretaket hadde plikt til å tilby fortsettelsesforsikring. Nemnda viste til at endringen i avtalen skyldtes endring i lovverket knyttet til uføredekninger, og at foretakene og arbeidsgivere følgelig var forpliktet til å endre dekningen i tråd med dette. En vid plikt til å tilby fortsettelsesforsikring ved de lovpålagte endringene ville følgelig være i strid med reformen. Selv om lovendringen medførte en lavere utbetaling, var ikke endringene så store at det utløste rett til fortsettelsesforsikring. Nemnda la videre til grunn at individuelle hensyn ikke skulle vektlegges i vurderingen. Nemnda ga foretaket medhold.