Depresjon – sluttavtale - udyktighetserklæring – vilkårstolkning – fal. §§ 13-13 og 19-6 og avtl. § 37 – avvist. (FinKN 2025-421)

Saken gjaldt en lisensforsikring tegnet gjennom arbeidsgiver, hvor forsikrede krevde erstatning for tap av lisens etter å ha blitt erklært udyktig av sjømannslege. Forsikrede hadde over tid vært periodevis sykemeldt, og ble i 2023 diagnostisert med depresjon og fullt sykemeldt. I samme periode sa forsikrede opp sin stilling og inngikk en sluttavtale med arbeidsgiveren. Forsikringsselskapet avslo kravet med henvisning til at vilkårene for utbetaling ikke var oppfylt. Nemnda tok ikke stilling til realiteten i saken, men avviste den. Årsaken var at sluttavtalen mellom forsikrede og arbeidsgiver ble ansett som et sentralt dokument for å vurdere sammenhengen mellom sykdom, oppsigelse og udyktighetserklæringen, men denne avtalen var ikke fremlagt for nemnda. Uten denne dokumentasjonen var det ikke mulig å ta stilling til om vilkårene for erstatning var oppfylt. Saken viser at nemnda er avhengig av at partene legger frem sentrale dokumenter for at en sak skal kunne realitetsbehandles, og at manglende fremleggelse av relevant dokumentasjon kan føre til at en klage avvises uten realitetsavgjørelse, selv om det kan foreligge et reelt tvistespørsmål mellom partene.