Uførepensjon – utgifter til spesialisterklæring – utredningsplikt. (FinKN 2024-970)

Saken gjaldt en forsikret som søkte om uførepensjon i 2019 og først fikk avslag på grunn av en karensbestemmelse. For å underbygge sin sak innhentet forsikrede på egen hånd en spesialisterklæring til en kostnad av 20 615 kroner. Foretaket ba senere om ytterligere dokumentasjon og innvilget deretter uførepensjonen. Forsikrede mente at spesialisterklæringen hadde bidratt til den positive avgjørelsen, og krevde at foretaket dekket utgiftene til den. Foretaket avviste kravet og hevdet at omgjøringen skjedde uavhengig av erklæringen forsikrede selv hadde bestilt. Nemnda vurderte om foretaket hadde en plikt til å dekke slike utgifter, og kom til at foretaket verken hadde en generell utredningsplikt eller noen plikt til å innhente eller betale for spesialisterklæringer bestilt av den forsikrede selv. Kravet ble derfor ikke tatt til følge. For vanlige kunder illustrerer saken at det er viktig å avklare med forsikringsselskapet på forhånd hvem som skal bekoste eventuell tilleggsdokumentasjon i en uføresak, siden selskapet ikke automatisk plikter å dekke kostnader forsikrede selv velger å pådra seg for å styrke sin sak.