Sannsynliggjort påkjørsel – bal. § 4. (FinKN 2024-926)

Saken gjaldt et krav om erstatning etter en påstått påkjørsel der klager hevdet å ha blitt truffet av en bil og falt, med varige skader som følge. Føreren av bilen forklarte at hun så klager falle, men var sikker på at hun ikke hadde kjørt på henne. Politiet henla saken etter bevisets stilling, da det strafferettslige beviskravet ikke var oppfylt. Forsikringsselskapet avviste det sivilrettslige erstatningskravet fordi bevisbyrden for at en ansvarsutløsende påkjørsel hadde funnet sted, ikke var oppfylt. Selskapet anførte subsidiært at det uansett ikke var sannsynliggjort tilstrekkelig årsakssammenheng mellom en eventuell påkjørsel og skadene. Nemnda kom til at det ikke forelå tilstrekkelige holdepunkter for å konkludere med at en ansvarsutløsende påkjørsel faktisk hadde skjedd, og ga dermed selskapet medhold. Saken illustrerer at det sivilrettslige beviskravet for sannsynlighetsovervekt er lavere enn det strafferettslige, men at det likevel må foreligge konkrete holdepunkter i saken for at en hendelse skal anses sannsynliggjort. Rene påstander, uten støtte i vitneforklaringer eller annen dokumentasjon, er normalt ikke tilstrekkelig til å nå frem med et erstatningskrav.