Migrene – følgeskader – økning i uføregrad – karensklausul – fal. § 19-10.

Forsikrede ble innmeldt i en kollektiv uførepensjonsordning gjennom sin arbeidsgiver, og forsikringsbeviset inneholdt en karensklausul. Kort tid etter ble hun delvis sykmeldt og senere uføretrygdet på grunn av migrene, noe selskapet avslo å dekke under henvisning til karensklausulen. Da sykmeldingsgraden senere økte ytterligere, krevde forsikrede på nytt utbetaling av uførepensjon for den økte andelen. Selskapet avslo igjen, og begrunnet dette med at også økningen skyldtes følgeskader av den samme migrenetilstanden som opprinnelig var omfattet av karensklausulen. Spørsmålet for nemnda var om selskapet kunne avslå krav om økt uføregrad under henvisning til karensbestemmelsen. Etter en konkret vurdering av sykdomsbildet kom nemnda til at økningen i uføregrad skyldtes følgeskade av migrenen, og dermed falt innenfor karensklausulens virkeområde. Selskapet fikk derfor medhold i avslaget. Saken viser at karensklausuler i forsikringsavtaler kan få betydning ikke bare for det opprinnelige uførhetstilfellet, men også for senere forverringer dersom disse har sammenheng med den samme underliggende tilstanden. Det er viktig å være oppmerksom på hvordan slike klausuler er utformet og hvilken rekkevidde de kan ha ved endringer i helsetilstand over tid.