Tap etter salg av virksomhet – ansvar for advokat for ikke å ha etablert avtale om salgspant? (FinKN 2024-544)

Saken gjaldt en kvinne som solgte sin spavirksomhet og engasjerte en advokat for å kvalitetssikre salgsavtalen. Kjøpesummen var 1 250 000 kroner, som skulle betales i månedlige avdrag over tre år. Klager mente advokaten burde ha etablert salgspant som sikkerhet, og at hun ikke ble tilstrekkelig informert om risikoen ved å selge uten sikkerhet. Etter at kjøper hadde betalt 121 369 kroner, gikk han konkurs, og klager fremsatte krav mot advokatens ansvarsforsikring med påstand om uaktsom rådgivning. Forsikringsselskapet avviste kravet og mente advokaten ikke hadde opptrådt uaktsomt. Nemnda kom til at saken ikke kunne avgjøres i nemnda fordi det var uklarhet og motstridende opplysninger om hva som faktisk ble avtalt og kommunisert mellom klager og advokaten, og fordi en forsvarlig avgjørelse krevde bevisføring, for eksempel gjennom vitneforklaringer, som ikke lar seg gjennomføre i en skriftlig klagebehandling. Saken ble derfor avvist fra videre behandling i nemnda. Lærdommen er at nemndsbehandling egner seg best når faktum er noenlunde klart, mens saker med sprikende forklaringer om hva som ble avtalt, ofte må løses i domstolene der muntlig bevisføring er mulig.