Erstatningsoppgjør etter tre bilskader.

Saken gjaldt erstatningsoppgjør etter at en bil ble påført skader ved tre separate anledninger i løpet av noen måneder. Samlet sett vurderte selskapets takstmann bilen som kondemnabel, og selskapet tilbød en erstatning basert på en fastsatt markedsverdi, med fradrag for egenandeler ved to av skadene og for eldre skader på bilen. Sikrede mente bilens verdi var høyere enn det selskapet la til grunn, og krevde i tillegg at han skulle få en ny bruktbil. Selskapet avviste dette og pekte på at sikrede ikke hadde lagt frem dokumentasjon som underbygde en høyere verdivurdering. Nemnda kom til at sikrede ikke hadde sannsynliggjort at bilens markedsverdi var høyere enn det selskapet hadde beregnet, og selskapets oppgjør ble dermed stående. Saken viser at det er den som fremmer et krav om høyere erstatning som har bevisbyrden for at verdivurderingen er feil. For forbrukere er lærdommen at det er viktig å kunne dokumentere bilens tilstand og verdi, for eksempel gjennom takst eller sammenlignbare annonser, dersom man er uenig i selskapets verdivurdering ved kondemnasjon.