Påkjørsel – arrangert bilkollisjon? – fal. § 8-1 fjerde ledd.

Saken gjaldt en påkjørsel på en parkeringsplass der sikrede krevde erstatning for skader på sin bil etter at en annen bilfører erkjente å ha rygget på bilen. Selskapet undersøkte saken og fant flere forhold som ga grunn til bekymring, blant annet at bilen tidligere hadde vært forsøkt solgt, men at handelen ble hevet på grunn av mangler og uenighet om kostnader. Videre var den påkjørende bilen en leiebil som ifølge opplysningene hadde en relativt lav hastighet i kollisjonsøyeblikket. På denne bakgrunn mente selskapet at hendelsen kunne være arrangert i fellesskap mellom partene for å utløse en forsikringsutbetaling, og avslo kravet samt sa opp forsikringsavtalen under henvisning til reglene om uredelighet ved skadeoppgjør. Sikrede bestred dette. Fordi saken i stor grad bygget på indisier og det var vesentlig uenighet om hva som faktisk hadde skjedd, kom nemnda til at den ikke kunne avgjøres tilfredsstillende gjennom den skriftlige klagebehandlingen, og saken ble avvist av bevismessige hensyn. Saken illustrerer at nemnda ikke kan ta stilling til kompliserte bevisspørsmål om mulig arrangerte skader, og at slike saker ofte krever mer omfattende bevisføring enn det klagebehandlingen gir mulighet for.