Uførepensjon – forsikringstilfellet – aldersnedtrapping – vmi – renter – fal. § 18-4.

Saken gjaldt en kvinne som var forsikret gjennom kollektive ordninger med dekning for uførhet og menerstatning. Hun ble arbeidsufør i august 2018, men meldte fra til forsikringsselskapet nesten et år senere. Fordi vilkårene krevde to års sammenhengende uførhet, mente selskapet at forsikringstilfellet først inntraff to år etter uførheten startet, og beregnet uførekapitalen ut fra forsikredes alder på det tidspunktet. Selskapet vurderte også medisinsk invaliditetsgrad flere ganger etter hvert som ny dokumentasjon kom inn, og justerte prosentsatsen oppover ved to anledninger. Tvisten dreide seg om hvilket tidspunkt som var riktig utgangspunkt for beregning av erstatning og renter. Nemnda kom til at forsikringstilfellet for uførekapital inntraff når to-årsvilkåret var oppfylt, og at forsikredes alder på dette tidspunktet skulle legges til grunn for beregningen. For menerstatning ble hvert enkelt tidspunkt for fastsettelse av invaliditetsgrad lagt til grunn for renteberegningen. Selskapet hadde beregnet erstatning og renter riktig, og forsikrede fikk ikke medhold i krav om ytterligere utbetaling. Saken illustrerer at forsikringsvilkårenes definisjon av når forsikringstilfellet inntreffer kan ha stor betydning for beregningsgrunnlaget, og at det er viktig å sette seg inn i slike vilkår ved uføredekninger.