Erstatningskrav mot kommune – psykiske skader – konstateringstidspunkt.

Saken gjaldt en kommunes ansvarsforsikring og spørsmålet om når en skade skulle anses konstatert. Bakgrunnen var et erstatningskrav fra en person som mente kommunens barnevern ikke hadde grepet inn tilstrekkelig i barndommen, med krav om erstatning for tapt barndom og oppreisning som følge av en psykisk skade i form av PTSD. De påklagede handlingene og unnlatelsene startet allerede i 1997. Kommunen varslet flere forsikringsselskaper, blant annet det aktuelle selskapet som hadde vært ansvarsforsikrer i perioden 2005 til 2010. Selskapet mente skaden ikke kunne anses konstatert i deres forsikringsperiode, og viste til at journalnotater fra 2009 ga lite informasjon om skadens varighet, og at en klar konstatering først skjedde ved en spesialisterklæring i 2014, eventuelt ved innvilgelse av uføretrygd i 2015. Nemnda var uenig og kom til at skaden måtte anses konstatert allerede i 2009/2010, med henvisning til at journalene viste at skadelidte da var påført diagnosen PTSD. Saken illustrerer at konstateringstidspunktet ved ansvarsforsikring kan ligge tidligere enn når endelig medisinsk dokumentasjon eller trygdevedtak foreligger, dersom det allerede da fantes tilstrekkelig grunnlag i journalene for å fastslå at en varig skade forelå.