Dødsfallserstatning – begunstigelse - deponering – fal. §§ 15-1, 15-2, 15-4, 15-6 og depl. § 1. (FinKN 2023-85)

Saksforhold

Forsikrede var omfattet av en livsforsikring i selskapet da han døde. Forsikringen var opprinnelig tegnet som en tolivsforsikring, hvor forsikrede og tidligere ektefelle (klager) hadde oppnevnt hverandre som begunstiget. Av systemmessige årsaker ble forsikringen senere splittet i to separate forsikringer. Begunstigelsen ble videreført. Dette skjedde mer enn ett år etter ektefellenes skilsmisse. Både klager og forsikredes livsarvinger meldte krav til selskapet om utbetaling av forsikringssummen. Norges Bank innvilget anmodning om deponering av forsikringssummen, og understreket at det påhvilte selskapet å vurdere om vilkårene i depl. § 1 var oppfylt. Saken reiste spørsmål om selskapet kunne deponere forsikringssummen med befriende virkning for klagers krav. Nemnda bemerket at det fulgte av forsikringsvilkårene at forsikringssummen skulle utbetales til begunstigede (klager). Slik saken var opplyst for nemnda, hadde forsikringsselskapet ikke gitt noen tilfredsstillende forklaring på hvorfor selskapet hadde grunn til å være i tvil om hvem som var kravshaver. Vilkårene i deponeringsloven § 1 var dermed ikke oppfylt og selskapets varslede deponering av forsikringsbeløpet ville ikke ha frigjørende virkning for klagers krav. Klager ble gitt medhold.