Kollektiv uføredekning – ufør innen to år – karensklausul - fal. § 19-10. Sykmeldingen ble forlenget fram til 31.8.21, med diagnosen depresjonsfølelse. Den 31.8.21 ble sykmeldingen forlenget til 30.9.21 under samme diagnose. I notatet stod det at forsikrede var til legen for samtaleterapi og at hun trengte videre oppfølgning fra psykolog. Det ble også vist til at forsikrede skulle til revmatolog og at hun opplevde effekt av fotsålene.

Saksforhold

Forsikrede ble innmeldt i foretakets kollektive pensjonsordning i juni 2019. Forsikrede var tidligere omfattet av en pensjonsavtale i et annet foretak, men den nye dekningen ga rett til økte uføreytelser. Av fastlegejournalen før innmelding fremgikk det at forsikrede i 2018-2019 var sykemeldt pga. plager med angst, depresjon, søvnforstyrrelser og utbrenthet. Fra desember 2020 ble forsikrede sammenhengende arbeidsufør. I fastlegejournalen ble det notert at hun tidligere hadde vært langtidssykemeldt grunnet "lignende problemstilling". Fastlegen beskrev forsikredes situasjon som uendret vinteren 2021, og noterte i mars at hun hadde fått fotsmerter vurdert som "sannsynlig artrose". Forsikrede var i samme periode sykemeldt grunnet depresjonsfølelse, og psykiske plager ble oppgitt som hennes hovedproblem. Forsikrede fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak fra november 2021 med 100 % uføregrad. Foretaket avslo imidlertid krav knyttet til økninger i uføreytelsene, og viste til at forsikrede i desember 2020 ble syk pga. sykdom som var kjent før innmelding. Forsikrede var uenig og mente at sykemeldingsdiagnosen "depresjonsfølelse" ble forårsaket av hennes fysiske plager. Etter en konkret vurdering uttalte nemnda at forsikredes arbeidsuførhet skyldtes plager som forsikrede hadde og var kjent med før innmeldingstidspunktet i juni 2019. Forsikrede hadde da ikke krav på økningen i uføreytelsene med henvisningen til avtalen fra 2019 og foretaket ble gitt medhold.