Skade på bilens styringsmekanisme – utforkjøring eller slitasje over tid? (FinKN 2023-316)

Saken gjaldt et krav om erstatning for skade på en bils styringsmekanisme under kaskoforsikringen. Sikrede mente skaden oppsto ved en utforkjøring, mens selskapet avslo kravet fordi det mente skaden ikke skyldtes en plutselig og tilfeldig ytre hendelse, men i stedet var forårsaket av påvirkning og slitasje over tid. Sikrede fremla rapporter, blant annet fra Det norske Veritas, og anførte at disse viste at det ikke var tegn til elde eller svekkelse, og at selve bruddet oppsto plutselig ved stor belastning på rattet. Selskapets eget takstapparat og til dels DNVs vurderinger pekte likevel i retning av at skaden skyldtes belastning over tid. Nemnda konkluderte med at det ikke var mer sannsynlig at skaden skyldtes utforkjøringen enn at den skyldtes gradvis belastning, og selskapet fikk medhold. Saken viser at det i kaskosaker er den sikrede som må sannsynliggjøre at skaden skyldes en dekningsmessig hendelse, og at tekniske vurderinger fra flere uavhengige aktører kan bli avgjørende når partene er uenige om skadeårsaken. Der bevisene peker begge veier, vil tvilen kunne slå ut i selskapets favør dersom sannsynlighetsovervekt ikke oppnås.