Div. særkrav – bal. §§ 4 og 6, jf. skl. §§ 4-1 og 5-1. (FinKN 2023-236)

Saken gjaldt en bil som ble truffet av en ryggende ambulanse og senere kondemnert på grunn av skadeomfanget. Skadelidte fikk kontantoppgjør for bilens verdi, men krevde i tillegg dekket flere tilleggsutgifter, blant annet beboerparkering, dekkskift, delvis full bensintank og leiebil utover 18 dager. Selskapet mente disse kravene ikke fulgte av bilansvarsloven og avviste dem. Nemnda vurderte hvert enkelt krav opp mot om det var en nødvendig følge av kollisjonen. Konklusjonen var at utgifter som beboerparkering, dekkskift og fylling av bensin ikke hadde direkte sammenheng med selve skadehendelsen, men var ordinære driftsutgifter eller valg skadelidte selv gjorde. Når det gjaldt leiebil, mente nemnda at 18 dager var tilstrekkelig tid til å skaffe et alternativt kjøretøy, og at skadelidte ikke hadde dokumentert at han var forhindret fra å følge opp saken utenom vanlig arbeidstid. Selskapet fikk dermed medhold i at oppgjøret som var gitt, var tilstrekkelig. Læringspunktet for forbrukere er at erstatning etter en trafikkskade er begrenset til utgifter som har direkte årsakssammenheng med skaden, og at man bør dokumentere eventuelle særlige forhold som forsinker egen oppfølging, dersom man ønsker lengre leiebilperiode enn det som er vanlig.