Advokatansvar – oversittet klagefrist.

Saken gjaldt et krav rettet mot en advokats profesjonsansvarsforsikring etter at advokaten hadde sendt en klage på et forsikringsoppgjør for sent, det vil si etter at klagefristen i forsikringsavtaleloven var utløpt. Klageren mente at fristoversittelsen påførte ham et økonomisk tap fordi han dermed mistet muligheten til å få prøvd klagen. For at et slikt erstatningskrav skal føre frem, må det sannsynliggjøres at den opprinnelige klagen faktisk ville ha ført frem dersom den var sendt i tide. Selskapet mente at det ikke var tilfelle, og at det derfor ikke forelå noe økonomisk tap å erstatte. Nemnda tok ikke stilling til hvem som hadde rett i den underliggende tvisten, men kom til at spørsmålet om klagen ville ha ført frem eller ikke, krevde en bevisvurdering som nemnda ikke egnet seg til å foreta. Saken ble derfor avvist. Lærdommen for forbrukere er at frister i forsikringssaker er strenge, og at det kan få direkte økonomiske konsekvenser å oversitte dem. Dersom man mener å ha lidt et tap på grunn av andres feil, må man også kunne sannsynliggjøre at man ville fått medhold dersom feilen ikke hadde skjedd, noe som ikke alltid lar seg avklare i en nemndsbehandling.