FN-observatør – manglende oppfølging av høyt blodtrykk – hjerneslag – arbeidsulykke – yfl. § 11 første ledd bokstav a og bokstav c. (FinKN 2022-893)
- Selskap
- Statens pensjonskasse
- Lovhenvisninger
- yfl. § 11
- Stikkord
- yrkesskade · arbeidsulykke · høyt blodtrykk · hjerneslag · bevisbyrde
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en tidligere FN-observatør som fikk hjerneslag i 2006, etter å ha hatt høyt blodtrykk siden 1990-tallet mens han tjenestegjorde i utlandet. Spørsmålet nemnda skulle ta stilling til var om hjerneslaget kunne regnes som en arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a og c. For at noe skal regnes som arbeidsulykke, må det enten foreligge en plutselig og uventet ytre påkjenning, eller en klar årsakssammenheng mellom skadelige arbeidsprosesser og den påfølgende skaden. Nemnda fant at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at det forelå en arbeidsulykke etter noen av disse alternativene. Det ble heller ikke fremlagt dokumentasjon som viste at det høye blodtrykket og det senere hjerneslaget skyldtes påvirkning fra skadelige forhold i arbeidet. Uten slik dokumentasjon kunne ikke kravet føre frem, og selskapet ble gitt medhold. Saken illustrerer at det er den som fremmer et krav om yrkesskade, som må sannsynliggjøre både at det foreligger en ulykkeshendelse eller skadelig arbeidsprosess, og at denne har forårsaket skaden. Generelle helseplager som utvikler seg over tid, uten en klar hendelse eller dokumentert arbeidsrelatert årsak, vil normalt ikke være tilstrekkelig for å utløse erstatning under yrkesskadeforsikringen.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede hadde høyt blodtrykk på 90-tallet. Han tjenestegjorde i samme periode i utlandet som FN-observatør. I 2006 fikk forsikrede hjerneslag. Saken reiste spørsmål om forsikrede var utsatt for en arbeidsulykke. Nemnda bemerket at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort en arbeidsulykke verken etter det markerte eller det avdempede ulykkesbegrepet. Nemnda bemerket videre at det heller ikke var fremlagt dokumentasjon på at forsikredes høye blodtrykk med påfølgende hjerneslag skyldtes påvirkning fra skadelige arbeidsprosesser. Selskapet ble gitt medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.