Advokatansvar – ansvarsgrunnlag/årsakssammenheng.

Saken gjaldt et krav mot en advokats ansvarsforsikring. Klageren mente advokaten hadde opptrådt uaktsomt ved utformingen av en anke til Høyesterett i en tvist om eierskap til en tidligere felles bolig. Klageren hadde vunnet frem i tingretten, men tapte i lagmannsretten, og anken til Høyesterett førte ikke frem. Klageren mente advokaten burde ha anført at lagmannsrettens dom skulle oppheves etter en bestemmelse i tvisteloven, subsidiært fremmet saken som prinsipiell, og at advokaten feilaktig fokuserte på rettsanvendelsesfeil. Forsikringsselskapet avviste at det var sannsynliggjort at advokaten hadde vært uaktsom. Nemnda tok ikke stilling til realiteten i saken, men avviste den av bevismessige hensyn. Det betyr at nemnda fant at spørsmålet om advokatens eventuelle ansvar krevde en bevisføring som ikke egnet seg for den skriftlige klagebehandlingen nemnda tilbyr, for eksempel fordi det krevde vurdering av kompliserte prosessuelle og materielle spørsmål med behov for muntlig bevisføring eller sakkyndige vurderinger. Lærdommen for forbrukere er at saker om profesjonsansvar, særlig der det er tvil om årsakssammenheng mellom en advokats handlemåte og utfallet av en rettssak, kan være for kompliserte til å bli avgjort i nemnda, og at slike tvister i så fall må bringes inn for domstolene for en fullstendig bevisvurdering.