Grunnlag for gebyr – tredøgnsfristen – disp.

Saken gjaldt et gebyr som ble ilagt fordi kjøretøyet ikke var forsikret innen tre døgn etter eierskifte. Klageren mente fristen måtte forstås som 72 timer og at forsikringen ble tegnet i tide, subsidiært at det burde gis dispensasjon fordi informasjonen om fristen var misvisende og han hadde tegnet forsikring ved første anledning. Trafikkforsikringsforeningen opprettholdt gebyret. Nemnda kom til at kjøretøyet faktisk var forsikret etter at tredøgnsfristen var utløpt, og at gebyret dermed var korrekt ilagt. Nemnda vurderte også om det var grunnlag for dispensasjon, men fant at klagerens manglende kjennskap til regelverket ikke var unnskyldelig. Det ble særlig vist til at informasjon om beregningen av fristen var tilgjengelig på Statens vegvesens nettsider, og at klageren derfor kunne skaffet seg riktig kunnskap før han tegnet forsikring. Saken illustrerer at tredøgnsfristen ved eierskifte av kjøretøy regnes strengt fra tidspunktet for eierskiftet, og at det ikke er tilstrekkelig å tegne forsikring så snart som praktisk mulig dersom dette skjer etter fristens utløp. Lærdommen for forbrukere er at man bør sørge for å tegne forsikring umiddelbart ved kjøp av kjøretøy, og at det er den kjøpendes ansvar å sette seg inn i de offentlige fristreglene som gjelder, siden manglende kunnskap normalt ikke gir grunnlag for å slippe gebyr.