Grunnlag for gebyr – tredøgnsfristen – disp.

Klageren kjøpte en bil og leverte salgsmelding samme dag, men tegnet ny forsikring først noen dager senere. Han ble deretter ilagt gebyr for perioden mellom eierskiftet og tegningen av forsikringen. Klageren mente forsikringen var tegnet innenfor den såkalte tredøgnsfristen, som han forsto som 72 timer regnet fra eierskiftet. Subsidiært anførte han at han hadde misforstått regelverket på grunn av misvisende informasjon, og at han uansett hadde tegnet forsikring ved første mulige anledning. Trafikkforsikringsforeningen opprettholdt gebyret og fant ikke grunnlag for dispensasjon. Nemnda kom til samme resultat og la til grunn at fristen ikke skal beregnes som et bestemt antall timer, men etter påbegynte kalenderdøgn, der selve vedtaksdagen for eierskiftet regnes med som første døgn. Etter denne beregningsmåten var forsikringen tegnet for sent. Saken viser at det er viktig å være klar over at tredøgnsfristen ved eierskifte av kjøretøy regnes i hele, påbegynte døgn fra og med dagen eierskiftet registreres, og ikke som 72 sammenhengende timer fra et bestemt klokkeslett. Den viser også at rettsvillfarelse om hvordan en frist skal beregnes normalt ikke i seg selv er nok til å oppnå dispensasjon fra gebyret.