Kritisk sykdom – fortsettelsesforsikring- kollektiv livsforsikring? - fal. §§ 10-1 og 19-7. (FinKN 2022-561)

Saken gjaldt en person som var dekket av en kollektiv personalforsikring gjennom arbeidsgiver, hvor dekningen for kritisk sykdom ble avviklet i 2019. På dette tidspunktet hadde vedkommende en leversykdom. Spørsmålet nemnda måtte ta stilling til var om selskapet hadde plikt til å tilby en individuell fortsettelsesforsikring når den kollektive dekningen opphørte. Etter forsikringsavtaleloven § 19-7 har medlemmer av en kollektiv livsforsikring rett til å videreføre forsikringen individuelt dersom den opphører. Avgjørende for utfallet var derfor hvordan dekningen for kritisk sykdom skulle klassifiseres. Nemnda vurderte at denne dekningen ga rett til utbetaling ved påvist diagnose av bestemte sykdommer, uten krav om at det samtidig forelå uførhet. Dette innebar at produktet i realiteten var en sykeforsikring, og ikke en livsforsikring i lovens forstand. Siden § 19-7 kun gjelder livsforsikring, kom bestemmelsen ikke til anvendelse, og selskapet hadde derfor ingen plikt til å tilby fortsettelsesforsikring for denne dekningen. Selskapet ble gitt medhold. Saken illustrerer at klassifiseringen av en forsikringsdekning kan ha stor betydning for hvilke rettigheter kunden har ved opphør, og at det er selve innholdet i dekningen, ikke navnet på den, som avgjør om den regnes som livsforsikring eller sykeforsikring etter loven.