Erstatningsoppgjør etter bilskade og spørsmål om bilens verdi på skadetidspunktet.

Saken gjaldt en bilskade forårsaket av en ukjent bilfører, hvor oppgjøret ble gjort etter reglene i sikredes egen kaskoforsikring. Skadene ble taksert til et betydelig høyere beløp enn det selskapet endte opp med å utbetale. Selskapet la til grunn en lavere markedsverdi på bilen enn takstsummen, trakk fra egenandel, og foretok i tillegg en avkortning fordi bilen hadde blitt kjørt lengre enn det som var avtalt i forsikringen. Sikrede mente bilen burde repareres i tråd med taksten, og at markedsverdien var høyere enn selskapet la til grunn, blant annet fordi han nylig hadde kjøpt deler til bilen i forbindelse med en kommende EU-kontroll. Nemnda vurderte de fremlagte opplysningene og kom til at sikrede ikke hadde sannsynliggjort at bilens verdi var høyere enn det selskapet hadde lagt til grunn, og at avkortningen for overskredet kjørelengde var i tråd med vilkårene. Sikrede fikk derfor ikke medhold i kravet om ytterligere erstatning. Saken illustrerer at ved kaskoskader er det bilens markedsverdi på skadetidspunktet, ikke reparasjonskostnaden alene, som er avgjørende når bilen vurderes som vrak eller nær vrak. Den viser også at det er viktig å sette seg inn i vilkår om kjørelengde, siden avvik fra avtalt bruk kan medføre avkortning i utbetalingen.