Uførekapital med forskuttering – prolaps – minst 50 % arbeidsufør

Saken gjaldt en forsikret som ble 100 prosent ufør i 2017 på grunn av en prolaps i ryggen, og som mottok uførekapital med forskuttering frem til sommeren 2020. Selskapet innhentet da en spesialisterklæring som konkluderte med at det ikke var medisinsk grunnlag for å sette spesielle restriksjoner basert på ryggplagene, og stanset forskutteringen fordi ervervsuførheten ble vurdert til under den avtalte terskelen på 50 prosent. Nav hadde senere innvilget 65 prosent uførhet. Forsikrede klaget på stansen og mente uførheten var tilstrekkelig høy. Nemnda vurderte de fremlagte dokumentene fra forsikrede, men fant at disse ikke motbeviste konklusjonen i spesialisterklæringen. Nemnda understreket også at selskapet ikke er bundet av Navs uføregrad, som bygger på andre vurderingskriterier enn forsikringsvilkårene. Selskapet fikk medhold. Saken viser at ulike instanser kan komme til forskjellige konklusjoner om uføregrad, og at forsikringsselskaper har rett til å foreta egne medisinske vurderinger uavhengig av Navs vedtak.