Ryggekollisjon: uenighet om skadeomfanget på parkert bil

Saken gjaldt en kollisjon mellom to biler der klager rygget inn i en bil som sto parkert. Klagers forsikringsselskap mottok en skadetakst fra motpartens side og erkjente, etter å ha rådført seg med egen takstmann, ansvar for den skaden som var oppstått på motpartens bil. Klager mente imidlertid at motpartens skade umulig kunne ha oppstått i det aktuelle sammenstøtet, og at selskapet derfor ikke hadde grunnlag for å erkjenne ansvar for hele skadeomfanget. Nemnda vurderte de fremlagte opplysningene og takstvurderingene, og kom til at selskapets ansvarserkjennelse var korrekt. Avgjørelsen viser at forsikringsselskaper normalt kan bygge på egne og motpartens takstvurderinger når de vurderer om en skade skyldes en konkret hendelse, og at slike vurderinger skal ganske mye til for å bli satt til side dersom de fremstår som faglig begrunnet. For forsikringstakere er lærdommen at dersom man mener omfanget av en skade som er erkjent ikke stemmer med den faktiske hendelsen, bør man fremskaffe egen dokumentasjon, for eksempel fra en uavhengig takstmann eller tekniske vurderinger, som konkret underbygger at skaden ikke kan ha oppstått slik motparten hevder.