ME - vmi utover 42 % - tidspunkt for beregning av renter – fal. § 18-4. (FinKN 2020-866)
- Selskap
- Fremtind
- Lovhenvisninger
- fal. § 18-4
- Stikkord
- ME · varig medisinsk invaliditet · renteberegning · spesialisterklæring · stabilisering
Hva saken handlet om
Forsikrede fikk konstatert ME av lege i 2014, men det tok flere år før en spesialisterklæring i 2019 fastsatte varig medisinsk invaliditet til 40-42 prosent. Selskapet utbetalte erstatning basert på 42 prosent, og beregnet renter fra datoen spesialisterklæringen forelå. Forsikrede mente både invaliditetsgraden og rentetidspunktet var feil, og viste til at renter burde beregnes fra da diagnosen først ble stilt i 2014. Nemnda fant ingen dokumentasjon som underbygget en høyere invaliditetsgrad enn det selskapet hadde lagt til grunn. Når det gjaldt renteberegningen, uttalte nemnda at forsikringstilfellet først inntreffer når sykdomstilstanden har stabilisert seg og den forsikrede er vurdert å ha varig medisinsk invaliditet. Disse vilkårene måtte være oppfylt samtidig, og det skjedde først når spesialisterklæringen forelå. Selskapets renteberegning ble derfor ansett riktig, og selskapet fikk medhold. Saken viser at renter ved uføreerstatning normalt løper fra det tidspunktet tilstanden er ansett stabilisert og dokumentert gjennom en spesialisterklæring, ikke fra et tidligere diagnosetidspunkt, selv om sykdommen har vart lenge.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede fikk konstatert ME av lege i 2014. Selskapet innhentet en spesialisterklæring datert 13.5.19 som anslo vmi til å utgjøre 40-42 %. Selskapet utbetalte erstatning basert på 42 % vmi, og beregnet renter fra 13.5.19. Forsikrede anførte at det var brukt feil punkt i invaliditetstabellen og viste til dom fra Oslo tingrett, ref. nr. 14-142931. Videre hevdet forsikrede at renter måtte beregnes fra forsikringstilfellets inntreden, og at dette var da diagnosen ble stilt. Nemnda bemerket at forsikrede ikke hadde fremlagt noen spesialisterklæring eller lignende som sannsynliggjorde en høyere vmi grad enn hva selskapet hadde lagt til grunn. Nemnda uttalte videre at forsikringstilfellet inntraff når sykdomstilstanden hadde stabilisert seg og den forsikrede var bedømt varig medisinsk invalid. Vilkårene var kumulative og var først oppfylt da spesialisterklæringen fastsatte en varig invaliditetsgrad. Nemnda var enig i selskapets renteberegning og selskapet ble gitt medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.