Fiktivt tyveri? – uriktige opplysninger om kjøp av datautstyr? – fal. §§ 4-14 og 8-1. (FinKN 2020-70)

Saken gjaldt et meldt tyveri av bil og datautstyr i Serbia. Sikrede fremla en faktura på et betydelig beløp for datautstyr han hevdet var i bilen da den ble stjålet. Selskapet innhentet opplysninger fra butikken som skulle ha solgt utstyret, og fikk bekreftet at salget aldri hadde funnet sted. Selskapet avslo dermed erstatning og nektet også fremtidig kundeforhold. Nemnda vurderte først om selskapet hadde reklamert i tide, altså om avslaget kom innenfor fristene som gjelder etter forsikringsavtaleloven. Dette fant nemnda at selskapet hadde gjort. Selve realiteten i saken, altså om tyveriet faktisk hadde skjedd og om utstyret var kjøpt slik sikrede hevdet, fant imidlertid nemnda at den ikke kunne ta stilling til. Bevisspørsmålene var for kompliserte og motstridende til at nemnda kunne avgjøre saken på ordinært grunnlag, og saken ble derfor avvist. Læringspunktet for forbrukere er at dokumentasjon knyttet til krav må kunne verifiseres. Dersom det oppstår sterk tvil om ektheten av bilag eller om hendelsesforløpet, kan saken bli for komplisert for nemndsbehandling og må eventuelt løses i domstolene, hvor bevisføring kan skje mer grundig.