Tegning – informasjon - umiddelbar bevisførsel - fal. § 11-1 - FinKNs vedtekter pkt. 4.1.d.

Saken gjaldt en søknad om uførepensjonsforsikring som ble avslått etter en helsevurdering. Klager mente i etterkant at selskapet hadde forsømt å informere ham om en tilleggsdekning for kritisk sykdom, og at dette var erstatningsbetingende. Selskapet avviste kravet om erstatning. Saken kom aldri til realitetsbehandling i Finansklagenemnda fordi sekretariatet avviste klagen, og nemnda var enig i at saken krevde omfattende bevisføring som ikke egner seg for skriftlig nemndsbehandling. Dette innebærer at spørsmålet om selskapet faktisk hadde brutt informasjonsplikten sin, ikke ble vurdert i sak. Slike avvisninger skjer når det er nødvendig med vitneforklaringer eller annen bevisføring som nemnda ikke har mulighet til å gjennomføre, i motsetning til domstolene. For vanlige forbrukere er lærdommen at nemndsordningen er egnet for saker der de faktiske forholdene er relativt klare og dokumenterbare gjennom skriftlig materiale. Dersom en tvist bygger på påstander om muntlig informasjon som gis eller ikke gis under et rådgivningsmøte, og partene er uenige om hva som faktisk ble sagt, kan det være nødvendig å bringe saken inn for domstolene i stedet, siden slike bevisspørsmål ofte krever muntlig forklaring og bevisføring som nemnda ikke kan håndtere på en tilfredsstillende måte innenfor sin ordinære saksbehandling.