Bipolar lidelse - PTSD - fatigue etter kreft - ervervsufør - reservasjon "nervøse lidelser" - fal. § 13-5. (FinKN 2020-537)
- Selskap
- Fremtind
- Lovhenvisninger
- FAL § 13-5
- Stikkord
- ervervsuførhet · reservasjon · nervøse lidelser · årsakssammenheng · kreft
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en mann som hadde tegnet en uføreforsikring med en reservasjon for nervøse lidelser på grunn av en tidligere bipolar lidelse. Han fikk senere kreft to ganger, utviklet PTSD, og ble til slutt 50 prosent ervervsufør. Da han fremmet krav under forsikringen, avslo selskapet med henvisning til at reservasjonen for nervøse lidelser gjorde at den psykiske helsen hans, herunder den bipolare lidelsen, måtte anses som en medvirkende årsak til uførheten. Forsikrede mente derimot at uførheten skyldtes utmattelse etter kreftbehandlingen, en tilstand som ikke var omfattet av reservasjonen. Nemnda vurderte bevisene og kom til at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at den bipolare lidelsen faktisk hadde bidratt til reduksjonen i arbeidsevnen. Dermed kunne ikke reservasjonen brukes til å avslå kravet, og forsikrede fikk medhold. Saken viser at det er selskapet som må sannsynliggjøre at en unntatt tilstand faktisk har bidratt til uførheten når det er tatt en reservasjon i avtalen. Det er ikke nok at forsikrede har en historisk diagnose som er reservert mot dersom den aktuelle uførheten i hovedsak skyldes andre forhold. For forbrukere er det viktig å dokumentere hva som faktisk forårsaker en uførhet, særlig når det foreligger flere helseutfordringer samtidig.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede inngikk forsikringsavtale som ga rett til utbetaling ved minst 50 % ervervsuførhet. Selskapet tok reservasjon for "nervøse lidelser" grunnet bipolar lidelse. Forsikrede fikk senere kreft to ganger, og etter hvert diagnosen PTSD. Han ble 50 % ervervsufør og fremmet krav under dekningen. Selskapet avslo kravet og anførte at forsikredes psykiske forhold var en del av årsaksbildet til hans 50 % arbeidsuførhet. Forsikrede anførte at uførheten skyldtes fatigue etter kreften, og at dette ikke var omfattet av reservasjonen. Nemnda bemerket at forsikrede var 50 % ufør og konkluderte med at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at den bipolare lidelsen hadde bidratt til reduksjonen av forsikredes ervervsevne. Forsikrede ble gitt medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.