Grunnlag for gebyr – faktisk forsikret? – disp. – feil gjort av den profesjonelle part. (FinKN 2020-360)

Saksforhold

Gebyret ble ilagt … Bank for perioden 16.5.19–21.5.19. Kjøretøyet var leaset, og klagen ble fremsatt av leasingstakeren. Klager hadde tegnet forsikring. Denne forsikringen gikk den 16.5.19 til opphør grunnet manglende betaling, og kjøretøyet var deretter uforsikret frem til forsikring ble tegnet i et annet selskap. Klager hadde vært i kontakt med en formidler av leasingavtaler m.m., og han fremla fakturaer fra denne, samt to e-poster sendt fra formidleren til klager. Klager fremla også en utskrift fra egen nettbank som viste en overføring til forsikringsselskapet den 11.6.19. Klager anførte at kjøretøyet var forsikret i den aktuelle perioden, og at det evt. måtte gis dispensasjon for det ilagte gebyret da han ikke var kjent med at forsikringen hadde opphørt, samt at formidleren var ansvarlig for at forsikringen ikke var gyldig i den aktuelle perioden. Trafikkforsikringsforeningen anførte at gebyret var korrekt ilagt, og at det ikke var grunnlag for å gi dispensasjon for det ilagte gebyret. Nemnda kom til at det måtte gis dispensasjon for det ilagte gebyret, og la blant annet vekt på at det var begått en feil av den profesjonelle part ved tegningen av forsikringen ved at den ble tegnet på klager som privatperson, og at dette måtte legges på den som gjør seg næring av å formidle forsikringer. Videre la nemnda avgjørende vekt på at kjøretøyet faktisk var forsikret også i gebyrperioden, og at ileggelse av gebyr i et slikt tilfelle ville stride mot formålet med hele gebyrordningen.