Utforkjøring – utilregnelig? – fal. §§ 4-9 første og siste ledd og 4-12. (FinKN 2020-288)

Saken gjaldt en bilforsikring der sikrede kjørte bilen ut i vannet fra en båthavn. Selskapet avslo erstatning fordi de mente hendelsen var forsettlig fremkalt, noe som etter forsikringsavtaleloven fritar selskapet for ansvar. Sikrede anførte at han grunnet en depresjon var utilregnelig på skadetidspunktet, og at unntaksregelen for utilregnelige personer derfor måtte komme til anvendelse slik at selskapet ikke kunne påberope ansvarsfrihet. Han viste til uttalelser fra fastlege og psykiater. Nemnda kom til at spørsmålet om han faktisk var utilregnelig i skadeøyeblikket ikke kunne avklares med tilstrekkelig sikkerhet ut fra bevisene i saken, og måtte derfor avvises av bevismessige grunner. Nemnda tok også stilling til om det kunne være grunnlag for delvis erstatning etter reglene om nedsatt skyldevne, men fant at denne regelen ikke gjelder ved forsikring av motorvogn. Selskapet fikk dermed medhold i avslaget. Saken illustrerer at det stilles strenge krav til bevis når man påberoper utilregnelighet for å unngå virkningene av at en skade anses forsettlig fremkalt, og at reglene om delvis erstatning ved nedsatt skyldevne har begrenset rekkevidde innenfor motorvognforsikring.