Uførerente – 50 % arbeidsuførhet – nedsettelse av arbeidsevnen – inntektsnedgang. (FinKN 2019-789)

Saken gjaldt krav om uførerente fra en mann som var sykmeldt 50 prosent og senere fikk innvilget 50 prosent arbeidsavklaringspenger fra Nav. Forsikringsvilkårene ga rett til uførerente fra 50 prosent arbeidsuførhet, og fastsettelsen av uførhetsgraden skulle skje på grunnlag av nedsettelsen i arbeidsevnen som følge av sykdommen, med utgangspunkt i forsikredes pensjonsgivende inntekt før og etter at uførheten oppstod. Fordi han hadde hatt varierende inntekt i årene før han ble syk, ble det en tvist om han faktisk oppfylte det forsikringsmessige kravet til 50 prosent arbeidsuførhet, som ikke nødvendigvis er det samme som den uføregraden Nav har fastsatt. Nemnda foretok en konkret sammenligning av inntekten hans før og etter at uførheten oppstod, og kom til at endringen i inntekt ikke var stor nok til å oppfylle vilkårenes krav om 50 prosent uførhet. Selskapet fikk derfor medhold i at kravet om uførerente ikke kunne innfris.

Saken viser at den uføregraden man får fastsatt av Nav ikke automatisk er avgjørende for retten til utbetaling under private uføreforsikringer. Forsikringsselskapene kan ha egne definisjoner og beregningsmetoder basert på faktisk inntektsnedgang, og det er denne beregningen som er styrende for om vilkårene i forsikringsavtalen er oppfylt.