Uførerente – 50 % arbeidsuførhet – nedsettelse av arbeidsevnen – inntektsnedgang. (FinKN 2019-789)
- Selskap
- DNB Forsikring
- Stikkord
- uførerente · arbeidsuførhet · inntektsnedgang · aap · utmåling
Hva saken handlet om
Saken gjaldt krav om uførerente fra en mann som var sykmeldt 50 prosent og senere fikk innvilget 50 prosent arbeidsavklaringspenger fra Nav. Forsikringsvilkårene ga rett til uførerente fra 50 prosent arbeidsuførhet, og fastsettelsen av uførhetsgraden skulle skje på grunnlag av nedsettelsen i arbeidsevnen som følge av sykdommen, med utgangspunkt i forsikredes pensjonsgivende inntekt før og etter at uførheten oppstod. Fordi han hadde hatt varierende inntekt i årene før han ble syk, ble det en tvist om han faktisk oppfylte det forsikringsmessige kravet til 50 prosent arbeidsuførhet, som ikke nødvendigvis er det samme som den uføregraden Nav har fastsatt. Nemnda foretok en konkret sammenligning av inntekten hans før og etter at uførheten oppstod, og kom til at endringen i inntekt ikke var stor nok til å oppfylle vilkårenes krav om 50 prosent uførhet. Selskapet fikk derfor medhold i at kravet om uførerente ikke kunne innfris.
Saken viser at den uføregraden man får fastsatt av Nav ikke automatisk er avgjørende for retten til utbetaling under private uføreforsikringer. Forsikringsselskapene kan ha egne definisjoner og beregningsmetoder basert på faktisk inntektsnedgang, og det er denne beregningen som er styrende for om vilkårene i forsikringsavtalen er oppfylt.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede ble sykmeldt 50 %, og fikk senere innvilget 50 % AAP. Han hadde varierende inntekt i årene forut for sykdommen. Forsikringen ga rett til uførerente fra 50 % arbeidsuførhet, og vilkårene viste til at uførheten skulle fastsettes på grunnlag av nedsettelsen av arbeidsevnen som sykdommen hadde ført til, og at det skulle tas hensyn til forsikredes pensjonsgivende inntekt før og etter at uførheten oppstod. Tvist om forsikrede oppfylte kravet om 50 % arbeidsuførhet. Etter en konkret vurdering konkluderte nemnda med forsikredes inntekt før og etter uførheten innebar at han ikke oppfylte vilkårenes krav om 50 % uførhet. Selskapet ble gitt medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.