Studieavbrudd – kyssesyke – alvorlig sykdom – klagefrist – fal. §§ 11-1, 18-5 og 20-2 – avtl. § 37. (FinKN 2019-708)

Saken gjaldt en studentforsikring der forsikrede måtte avbryte studiene på grunn av kyssesyke og krevde erstatning for tapte skolepenger. Selskapet avslo kravet fordi kyssesyke ikke ble ansett som en alvorlig sykdom etter forsikringsvilkårene, og informerte forsikrede om klagefristen i en e-post. Det var også en tvist om klagen var sendt innen fristen, ettersom klagen ble sendt per e-post seks måneder og noen timer etter at fristen begynte å løpe. Nemnda kom først til at klagen var sendt innen fristen fordi den ble innsendt på selve siste dagen av klagefristen, i tråd med reglene om klagefrist i forsikringsavtaleloven. Deretter vurderte nemndas flertall det materielle spørsmålet, og kom til at kyssesyke ikke kunne anses som en alvorlig medisinsk tilstand i vilkårenes forstand. Dermed var ikke vilkårene for erstatning oppfylt, og selskapet fikk medhold. Saken viser at klagefrister beregnes strengt, men at man har rett til å klage til og med siste dag av fristen. Den viser også at ikke alle sykdommer som fører til studieavbrudd, oppfyller forsikringsvilkårenes krav til alvorlighetsgrad, og at det er viktig å lese vilkårene nøye før man søker erstatning for slike hendelser.