Yrkesskade – bilansvar – nødvendige og rimelige advokatutgifter. (FinKN 2019-675)

Saken gjaldt krav om dekning av advokatutgifter etter en trafikkulykke fra 1997, hvor skaden først ble meldt til yrkesskadeforsikringen og senere til bilansvarsforsikringen. Det var uklarhet om hvilket selskap som hadde yrkesskadedekningen, og saken ble derfor også meldt til Yrkesskadeforsikringsforeningen før dekningen ble bekreftet. I en tidligere sak fikk bilansvarsselskapet medhold i en tvist om årsakssammenheng, og det selskapet hadde da tilbudt å dekke advokatsalær med inntil 10 000 kroner. Forsikredes advokat fremmet deretter et krav om 45 000 kroner i advokatutgifter mot yrkesskadeselskapet, som avslo og mente kravet heller måtte rettes mot bilansvarsselskapet. Nemnda vurderte om det fremsatte kravet var nødvendige og rimelige advokatutgifter, og kom til at det ikke var sannsynliggjort behov for bistand utover det beløpet som allerede var tilbudt fra bilansvarsselskapet. Nemnda mente også at sakens karakter ikke tilsa juridisk bistand i det omfanget som var gitt. Selskapet fikk medhold. Saken viser at advokatutgifter i forsikringssaker må stå i forhold til sakens kompleksitet, og at et selskap ikke automatisk må dekke alle påløpte advokatkostnader selv om det er uklarhet om ansvarsforhold mellom flere forsikringer.