Utforkjøring med bil – grovt uaktsomt? – utjenlig forsøk? – fal. § 4-9 (2) og 8-1 (4). (FinKN 2019-652)

Saken gjaldt en utforkjøring med bil hvor sikrede i en telefonsamtale med selskapets veihjelptjeneste ga uttrykk for at han hadde sovnet under kjøringen. Senere, i korrespondanse med selskapets utreder, endret sikrede sin forklaring og opplyste at han ikke hadde sovnet, men bare vært mentalt uoppmerksom et øyeblikk. Selskapet avslo kravet med henvisning til at det var gitt uriktige opplysninger i skadeoppgjøret. Subsidiært mente selskapet at utforkjøringen skyldtes grov uaktsomhet fordi sikrede hadde sovnet under kjøring. Nemnda tok ikke stilling til hvem sin versjon som var riktig, men kom til at saken måtte avvises fordi den reiste bevismessige spørsmål som nemnda ikke var egnet til å avklare basert på den skriftlige behandlingen. Saken viser at nemndsbehandling har begrensninger når det står påstand mot påstand om faktiske forhold som ikke kan klarlegges uten muntlig bevisføring eller nærmere undersøkelser. For forbrukere er lærdommen at det er viktig å gi konsistente og korrekte forklaringer fra første kontakt med selskapet, siden avvikende forklaringer i etterfølgende korrespondanse kan skape tvil som vanskeliggjør en klar avgjørelse av kravet.