Lisensforsikring – foreløpig varig udyktighetserklæring – forsikringstilfellets inntreden – avtl. § 36. (FinKN 2019-598)

Saken gjaldt en lisensforsikring der forsikrede fikk en foreløpig udyktighetserklæring i mai 2015 og senere ble oppsagt fra sin arbeidsgiver på grunn av tap av helseattest, med fratreden i august 2015. Han fremmet krav om dekning i september samme år, men ble bedt om å ta kontakt igjen hvis udyktighetserklæringen ble permanent. Dette skjedde først i oktober 2017, over to år senere. Selskapet avslo kravet fordi vilkårene krevde at den permanente udyktighetserklæringen måtte foreligge innen ett år etter at ansettelsesforholdet opphørte. Forsikrede mente avtalen burde revideres som urimelig etter avtaleloven paragraf 36. Nemnda vurderte når forsikringstilfellet egentlig inntraff, og kom til at dette var i oktober 2017 da erklæringen ble permanent, altså utenfor forsikringstiden og fristen i vilkårene. Nemnda fant heller ikke at det var urimelig at selskapet fulgte fristbestemmelsene i den aktuelle kollektivavtalen, og selskapet fikk medhold. Saken understreker viktigheten av å være klar over tidsfrister i forsikringsvilkår, særlig når disse er knyttet til når en medisinsk tilstand blir varig eller permanent, og at slike frister normalt blir respektert av nemnda selv om utfallet kan virke strengt for den enkelte.