Lisens – permanent udyktighetserklæring – varig – unntak for angst – advokatutgifter. (FinKN 2019-554)
- Selskap
- Protector
- Stikkord
- udyktighetserklæring · yrkesskade · hørselsskade · unntak angst · advokatutgifter · lisens
Hva saken handlet om
Saken gjaldt en lisensforsikring for en person som over mange år hadde vært utsatt for støy i sitt arbeid, og som i 2017 var involvert i en nestenulykke på en oljeplattform. Nav godkjente skaden, beskrevet som psykisk reaksjon etter nestenulykken, som yrkesskade. Forsikrede fikk senere utstedt en udyktighetserklæring av bedrifts- og petroleumslegen på grunn av diagnostisert redusert hørsel og følgetilstander av dette. Selskapet avslo kravet og mente forsikrede ikke hadde en slik nedsatt hørsel som legen beskrev. Selskapet anførte subsidiært at et unntak for angst ved opphold og reise til fartøy kom til anvendelse. Nemnda fant ikke grunnlag for å sette til side legens udyktighetserklæring, og mente selskapet ikke hadde sannsynliggjort at unntaket for angst gjaldt i denne saken. Forsikrede fikk dermed medhold i selve kravet. Nemnda fant likevel ikke grunnlag for å pålegge selskapet å dekke forsikredes advokatutgifter, slik at forsikrede bare fikk delvis medhold. Saken viser at en godkjent medisinsk erklæring fra kvalifisert lege normalt skal legges til grunn, og at selskapet må sannsynliggjøre eventuelle unntak i vilkårene for å kunne avslå et krav.
Sammendraget er hentet fra Finansklagenemndas offentliggjorte uttalelse. Forklaringen under er skrevet med hjelp av kunstig intelligens og kontrollert for anonymisering.
Nemndas sammendrag
Saksforhold
Forsikrede hadde i mange år vært utsatt for støy i arbeid. I 2017 var han involvert i en "nestenulykke" på plattformen. Nav godkjente forsikredes skade som følge av hendelsen "psykisk reaksjon/nestenulykke", som yrkesskade. Forsikrede fikk utstedt en udyktighetserklæring av bedrifts- og petroleumslegen på grunn av diagnostisert redusert hørsel og følgetilstand av dette. Selskapet avslo krav om utbetaling og anførte at det ikke forelå en slik tilstand av nedsatt hørsel som beskrevet av legen. Selskapet anførte subsidiært at unntaket for angst for opphold på og reise til fartøyer m.v. kom til anvendelse. Etter en samlet vurdering konkluderte nemnda med at det ikke var grunnlag for å tilsidesette udyktighetserklæringen. Nemnda bemerket videre at selskapet ikke hadde sannsynliggjort at unntaksbestemmelsen for angst kom til anvendelse. Nemnda fant ikke grunnlag for å pålegge selskapet å dekke forsikredes advokatutgifter i saken. Forsikrede ble gitt delvis medhold.
Kilde
Spørsmål og svar om temaet
- Hva er symptomklausul i uføreforsikring, og når kan selskapet avslå med den?
- Hva skjer om jeg svarer feil på helseerklæringen ved uføreforsikring uten å ville skjule noe?
- Kan selskapet avslå uføreerstatning på grunn av en reservasjon som ble tatt ved tegning?
- Hva betyr karensklausul i uføreforsikring, og hva skjer med utbetalingen ved psykiske plager?
Flere saker om samme tema
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Kollektiv uføredekning – karensklausul – ryggplager fal. § 19-10.
Saken gjaldt en kollektiv uføredekning hvor forsikrede ble innmeldt i mars 2021.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – endring i uføregrad –– informasjonsplikt – tilbakebetaling – condicitio indebiti fal. § 19-6.
Saken gjaldt en forsikret som fikk innvilget uførepensjon og betalingsfritak basert på 100 prosent uførhet.
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Tegning – uriktige opplysninger – svik / grovt uaktsomt – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-5, 13-7 og 13-13.
Saken gjaldt tegning av uføreforsikring og økt dødsfallsdekning i 2020.
- UføreforsikringMedhold til forbruker
Uførepensjon – tegning - uriktige opplysninger – avkortning – oppsigelse fal. §§ 13-1a, 13-2, 13-3, 13-4, 13-13.
Saken gjaldt uførepensjon der forsikrede ved tegning hadde fylt ut en helseerklæring og opplyst om enkelte forhold, men svart nei på spørsmål om blant …
- UføreforsikringMedhold til selskapet
Uføredekning – premieøkning – informasjonsplikt – tilbakebetalingskrav fal. §§ 11-2 og 21-2.
Saken gjaldt en forsikring med uførepensjon og premiefritak tegnet i 2005, som ga rett til en årlig uførerente.