Påkjørsel bakfra – nakkeplager – årsakssammenheng – fel. § 9. (FinKN 2019-464)

Saken gjaldt en skadelidt som ble påkjørt bakfra og fikk en nakkesleng. Han hadde tidligere hatt nakkeplager som var vellykket behandlet, men fikk etter ulykken vedvarende problemer som førte til varierende sykmeldingsgrad før han stabiliserte seg i deltidsarbeid. En spesialisterklæring konkluderte med at det var årsakssammenheng mellom ulykken og deler av plagene. Likevel kom nemnda til at det var tvil både om ulykkens skadeevne og om plagene var forenelige med en slik skademekanisme, det såkalte forenelighetskriteriet. Fordi denne tvilen ikke var avklart, mente nemnda at skadelidte ikke hadde oppfylt sin bevisføringsplikt for at plagene skyldtes ulykken, og selskapet ble gitt medhold.

Saken viser hvor sentralt spørsmålet om årsakssammenheng er i personskadesaker etter trafikkulykker. Selv om en skadelidt har fått en medisinsk vurdering som støtter sammenheng, kan usikkerhet om selve ulykkens skadeevne og om symptombildet er forenelig med skademekanismen, føre til at kravet ikke når opp. Det er skadelidte som har bevisføringsplikten for at det foreligger en slik sammenheng, og tvil kan gå ut over vedkommende selv. For forbrukere med tidligere plager i samme område er det viktig å dokumentere endring i symptombilde og funksjon grundig etter en ny skade, slik at årsakssammenheng kan underbygges best mulig.